tirsdag, juli 22, 2008

Ciegusmeannu

For noen dager, dem varer jo i evigheter. Lange, fine sommernetter. Og den beste sommernatten så langt var natt til mandag. Jeg stod utenfor Sekretariatet da 9-setern rullet opp ved siden av meg. Inni der satt dugnadsfolk og Stein-Even rullet ned ruta: "Ska du være med å ha Bjerkviking?". Ja, hvorfor ikke. Og der oste vi avgårde, ett helt Márkomeannu gjeng, til Bjervik for å ha en fet burger til samisk musikk.

Turen stoppet ikke der. Vassdalen neste, hvor Gammel Gårn fikk et besøk. Videre til Kvanndalen, og derfra var det ikke langt til Øse, Kvernmo, Labergsdalen, Foldvik, Stræte, Balteskard, Sandemarka. Og beste: jeg fikk meg en sydisdans foran en demning i sommernatten. Og mer romantisk kunne det ikke bli da vi kjørte ned i fra Sandemarka og midnattssola traff oss midt i trynet, ildrød og vakker.

Og må ikke glemme at kaffen på Gratangen Hotell var en høydare på turen. "Åsså så billig, 60 kr førr å koke ei heil kainna medt i natta te en gjæng på farta i svette søndagsklær".

Vel tilbake i arbeidshverdagen går det salig tungt i beina. Dem verker. Mon tro om det er søvn dem savner? De får ikke hvile riktig ennå, for nå skal jeg lage kjøreplaner for fredag og lørdag. Deretter skal jeg til Gállogieddi og der blir det "Ciegusmeannu". Helt sikkert rævva oversetting, og skal bety "Hemmeligmeannu". Det er kun for VIP som for anledningen er ivrige dugnadsfolk, stab og Márkomeannu styret som fortjener en liten oppmuntring:-)

Vel, yeah, tilbake til kjøreplaner...

onsdag, juli 16, 2008

Noen som venter på meg...

Som ventet våknet jeg sent i dag. Først våknet øynene, så våknet ikke kroppen før tre timer etterpå. Jeg fikk kjørt ting til sekretariatet og vært innom Várdobáiki for å få en oversikt over økonomien. Som en veldig sen lunsj har jeg spist "Extra Drops" som jeg tror er laxerende... Huhm... Ordentlig mat hadde vært noe.

Kan noen Børner der ute passe på at det kommer mat til meg, ellers blir kinnbeina ennå høyere og markant til Márkomeannu!!?

Sitter på Várdobáiki nå, og jeg tror ikke jeg er alene. Jeg hører stadig lyder ute i gangen, og når jeg roper: "kæm e det?" er det ingen som svarer, det blir helt stille. Og når jeg har fått roet nervene kommer lyden igjen.

Issa og Susanne har sittet sammen med meg en stund her. De jobber seg svette i ørene på leting etter vakter og andre frivillige til Márkomeannu. Jeg synes de er dyktige, for det er sannelig litt av en jobb. Og jobben blir ikke enklere når flere og flere velger å ikke ville bidra til den lokale happeningen, men heller vil betale seg inn for å kunne kose seg og ha fri hele helgen. Jeg skal fortelle dere som velger å ikke å jobbe, at livet som frivillig er herlig: først tenker man: "ååå, ska æ gidde detta". Så gjør du det, og etterpå, når du ser utover folkemengden som myldrer rundt på Gállogieddi kan du tenke: "TÆNK, utn mæ hadde ikkje detta vært mulig!" En fantastisk herlig rus som anbefales på det sterkeste!

Mat, mat, mat. Kassapparat som står på trappen til sekretariatet og vil inn, men jeg har nøkkel. Gjøglere som vil se an hvor lina kan strekkes opp på Gállogieddi. Dansere som venter på "boomblaster". Her sitter den som de alle venter på. Når jeg endelig har fått den kontrollen jeg ønsker idag, da er nok alle dratt sin vei...

Der ringte Issa. Hun venter også på meg. Jeg må pakke sammen sakene, svare på de mailene som jeg så nettopp tikket inn og kjøre pent avgårde.

Márkomeannu støvelen blir din...

Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem fra en dag som startet kl.9.30 i dag. På alle de 15 timene har jeg rekt rundt i byen og handlet varmeskap og jongelingsballer. Hengt opp plakater og vært innom utvalgte kafeer med brosjyrer. Så ble det styremøte på sekretariatet som i god Márkomeannu tradisjon dro ut i det vide og det brede. Viktig å tillate litt babbel når man faktisk gjør dette på fritiden. Og det er viktig å finne en salig mellomting slik at man unngår sure miner fordi det blir for meget med babbel. Oi, så meget formelt det blev... Men altså: det er vitkig å trives med sitt arbeid!

Jeg fikk også vært innom en maleforretning og forhørt meg om maling til støvler/kalossjer/pesshester. De kunne anbefale acryl fordi det tørket fortest. Men sprekker i malingen kunne de ikke garantere for. Da Issa kom på styremøte kunne hun imidlertidig meddele at hun nå hadde fått gule festivalstøvler. Vel hjemme i kveld kunne hun briefe med de gule, nylakkerte støvlene sine. Jepp, nyLAKKERTE. Lakkering er visstnok tingen. Så jeg må nok invistere i rød lakkering til mine støvler.

Forresten, en bakgrunnsfortelling for støvelpratet mitt er kanskje på sin plass:
Márkomeannu sitt design har i år en støvel. Pesshester og kalossjer er begge en videreutvikling av støvlene som gjør at de kan brukes lengre. I dag går de fleste rundt med støvler med enten hjerter, blomster, prikker eller lignedene på. De er kjøpt på skobutikk til en nett pris. Jeg synes det er på sin plass å gjøre gjenbruk av de gamle støvlene man har gjemt i kjelleren, og heller skape sitt eget særpreg på dem, fremfor å kjøpe prikkete støvler i butikken. Så på årets Márkomeannu kan du ta med deg støvlene dine, klippe dem ned om du vil og lakkere/male/designe dem etter eget ønske. Dette blir knall!!! :-)

Go'natt

tirsdag, juli 15, 2008

Gardin raidet som ble avlyst...

Det var en gang ei same jente som tilfeldigvis var festivalleder det året festivalen fikk eget kontor på det samiske språksenteret Várdobáiki. Kontoret lå innerst i gangen, inn siste dør til høyre. Stort og rommelig med masse veggplass. Jenta kunne ikke klage på den vennligheten som ble vist henne og heller kunne ikke la være å være hengiven for endelig å ha et kontor å sitte på. Problemet var bare det at de pinadø hadde plassert et vindu midt på veggen, og inn det vinduet skinte den toskete lyse sola hver ettermiddag. Den hengivne jenta svettet og myste mens hun smilende og hyggelig tastet i vei. En dag fikk hun nok av det jækla vinduet midt på veggen og gikk så langt som å begynne å skrive om det på facebook. Og ikke til mindre enn en av de andre kontormedarbeiderne med gardiner. Misunnelsen og ergelsen flommet over, og kontormedarbeideren fristet med løsningen om å bare ta sjefen sine gardiner.

I dag har jenta endelig tatt til vett og lat fristelsen fare forbi. Hun fant løsningen i en av Márkomeannus plakater som nå er teipet opp.

Moralen i dette er: Márkomeannus plakater er anvendelige, praktiske, løser problemer og ikke minst gir den et mer avslappet sinn uten rynker og svette.

mandag, juli 14, 2008

Ei folkevogn

Mandag, ni dager til Márkomeannu starter. En sår hals, som ventet, og en stemme som om jeg skulle ha vært på festival og skrålt ei heil helg. Som en som campet på Riddu campen vil jeg si at det er synd at alle de andre vennene i fra Sápmi ikke dukket opp. Og enda syndere at alle i fra marka ikke kom i år, ikke en gang min faste Riddu-partner: lillesøster Issa.

Som leder for en annen samisk festival vil jeg si at jeg setter meget stor pris på det arbeidet de gjør. Og det er kjempe flott at Riddu nå blir en knutepunkt festival. Gratulerer! Nå kan jeg begynne å mase ennå mer på dem;-)

Vel, fortsatt mandag og jeg sitter tilbakelent i godstolen oppe i stua med pc'en i fanget. Og den varmer opp mine lår, gir grå hår, og yes, litt av en poet i meg, naup. Ikke så lenge siden jeg kom i fra et møte med en av grunneirene til Márkomeannu området. Et etterlengtet møte, som ble tatt "på sparket" da vi møtte han foran et av nabohusene til sekretaritet vårt.

Og når det gjelder sekeretaritet så er det nå låst opp for årets Márkomennu. Partyteltet til grillen er slått opp. Scenedørene står på gløtt og vi har kjøpt oss egen gresstrimmer. Eller zum-zum som jeg kaller det. Så nå kan frivillige komme å zum-zumme så mye de vil. Márkomeannu bilen er på plass og første felles Harstad tur er planlagt. (Makkomeannu, here vi come!) Forresten, heter det kanskje egentlig zum-zum på ordentlig?

I dag da jeg kom meg til Gállogieddi og møtte gjengen hengende over traktorhengeren, dukket det opp flere ting på "Márkomeannus ønskeliste". Den er lang i fra før, så kortfattet ser den slik ut:
1: Å styrke den samiske identiteten.
24: En egen folkevogn, som vi skal tagge og lakkere i Márkomeannus farger. Sameflagg-gardiner og høyttalere. Med den skal vi hive oss på road-trip, hele gjengen, alle sammen, rundt hele Sápmi og skyte opp plakater og gjøre Márkomeannu stunts.

fredag, juli 11, 2008

Tivoli

Fredag igjen, og det har godt fort den siste uken. Oppsummering av ei uke fylt med sorg, ulike folk, fest, lyging og mye kjøring kan vel være at det alt i alt har vært som å være på tivoli.

Igår, i altfor seneste laget, fikk vi endelig ut 65 ekser med brosjyrer. De har laget nye systemer på posten, så det var ikke lenger like enkelt. Takket være serviceinnstilte folk på posten fikk vi de avgårde i forhåpentligsvis okey tid til at de kommer i postkassen hos folk i begynnelsen av neste uke.

Medlemsmøtet, gaskavahkku (onsdag) gikk som forventet, egentlig: det er som regel de samme folkene som kommer, og det håper jeg virkelig at de fortsetter med i fremtiden også. De er viktige brikker i et festivalpuslespill. Vår "sjefsrydder" (ja han er en gud på rydding, ingen over, ingen under) han kom syklende helt i fra Evenskjer. Ikke på hvilken som helst sykkel, nei en sameinspirert sykkel med vaienede sameflagg på. Jeg synes den var fantastisk!

Riddu herjer ved kysten i disse dager. En sår hals og en skral kropp skjuler seg under overflaten hos meg. Godværet har meldt seg, Ronja glefser svartfluer og er klar til å overnatte borte idag. Så alt er egentlig klart for Riddu og de som kjenner en Fløystad vet nok at jeg mye sannsynlig blir å finne på Riddus sletter ikveld.

fredag, juli 04, 2008

Gaskavahkku suoidnemánu 9.beavvi...

Det er den endelige dagen for det åpne medlemsmøtet til Márkomeannu Searvi (onsdag 9.juli). Den dagen jeg hadde skrevet på giroen måtte endres fordi det er begravelse den dagen, og det er direkte reskeptløst å arrangere andre ting en slik dag. Så nå har jeg, for å spare miljøet, endret datoen for hand med vanlig blåpenn på opptil 50 giroer.

Ute grilles det i godværet. Her inne sitter jeg med pc'en i fanget, kjenner lukta av nyklippet gress og koteletter mens Anne Gro (Áigi) dundrer ut i fra høyttalerne. Det er med andre ord kulinariske, markasamiske lukter og stemning som fyller denne fredagen. Shorts og superunderskjorta er kleskoden, for etterpå skal jeg sykle rundt med giroene.

Devilsticks er kommet i hus, og de har ikke fått ligget i fred. Nei, her trener hele familien på tic-toc helikopter og banner hver gang dem ramler i bakken. Og Julia, årets torsdagskunstner, og Sigbjørn har idag funnet siste rekvisitter til torsdagsforestillingen, og det gleder meg at det begynner å falle på plass. Jeg gleder meg sinnsykt mye til å se vår egen Julia danse.

Gruble gruble, for ny sveis må jeg ha til Márkomeannu og ikke hvem som helst skal få gå løs på håret mitt. En bytur er altså i vente, siden min favoritt frisør Hege har ferie. En tur innom posten er også i vente de nærmeste dagene med rundt 25.000 brosjyrer. Arnt Marius har vært innom idag og vi har peket ut postkoder som brosjyrene skal sendes til. For de som ikke kan vente til de havner i postkassen, de kan komme innom Fløystad, enten komme helt inn på kaffe, eller marsjere forbi huset og til dukkehuset, som alltid er døgnåpent, å hente selv.

torsdag, juli 03, 2008

Issa er kommet hjem...

Det er nå over ett år siden jeg opprettet facebook-profil, og først nå synes jeg at profilen ser ok ut der inne. Jeg lurer veldig på hvor lang tid det skal gå før jeg har funnet riktig lay-out og riktige farger på denne bloggen. Kanskje aldri. Inntil det kanskje skjer så får det være litt skrikende, samisk inspirerte og tildels merkelig fargekombinasjoner på bloggen min. Så lenge ingen blir sjuke av det skal det gå bra...

Jeg hadde store planer for ettermiddagen igår, men ingen av dem ble fullført. Jeg kom meg aldri til byen fordi jeg var så sulten da jeg forlot kontoret. Etter middag tenkte jeg: "NÅ kjører jeg rundt å skyter opp plakater og stikker medlemsgiro i postkasser hos folk" (Og ja, man skyter plakater opp, med farlig stiftemaskin).

Mine store planer endte i sofaen hjemme i godt selskap med min lillesøster Issa (Isabell), som er vakt-og sikkerthetsansvarlig for Márkomeannu. Et par fiskekaker og kyllinger ble slengt på bordet og vi diskuterete mange løsninger for årets vaktsystem. Ringestrategien endte med latter og vi slo i fra oss søster humoren og bestemte oss for at IDAG skal vi kjøre te Várdobáiki og gjøre det vi snakket om.

Nå sitter vi her. Hun på Bård, økonomimannen til Márkomeannu, sin pc. Den bråker og piper nå inni granskauen. Før vi rakk og komme oss hit, ikke innenfor rimelig tid, har vi vært innom Cato med plakater og brosjyrer som han skal ta med seg til Skiippagurra. Og vi har vært innom årets hovedutstiller, Solfrid, med en brosjyre slik at hun kunne få se seg selv på trykk. Håper hun ble fornøyd, til tross for at vi kom midt i middagslagingstiden.

Hva skjedde med byturen min igår? Jo, mamma og pappa skulle til byen idag, og de fikk med seg gul lapp og instrukser i fra meg.

Sola skinner. Jyeih, den skinner rett inn på pc skjermen. Jeg har ennå ikke vært på gardin raid.

onsdag, juli 02, 2008

Der var det gjort...

Endelig var den etterlengtede bloggen på plass. Og fort gjort var det jammen også. Jeg har helt siden den dagen jeg stod på badet i leiligheta mi i Bodø og hørte på radion om en av sveriges politikere som blogget, ønsket meg en egen "festivalleder blogg". Nå er den altså her: festivalleder for Márkomeannu sin blogg.

Hva man kan forvente? Vanskelig å svare på. Men det ligger meg nærmest å svare: alt mulig! For festivalarbeid er alt mulig. Det er ikke noe 8-16 jobb, for når man trur at man kan slå av pc'en venter annet arbeid som ikke kan gjøres på pc'en.

Og nå må jeg stikke til byen å gjøre et personlig oppmøte på Jysk. Jeg har sendt mail og idag har jeg ringt siden kl.10. Klokka er nå 14. Ingen svar, og speil må jeg ha. Julia Planterhaug sine dansere kommer snart, ja noen er allerede kommet, og dansere trenger speil. Skal itillegg hente devilsticks som barna skal få leke med under årets Mánáidmeannu.