tag:blogger.com,1999:blog-83223473681989781312024-02-20T11:15:28.677+01:00Márkomeannu BeaBeahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.comBlogger16125tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-18030269901126099732009-08-03T00:34:00.005+02:002009-08-03T00:51:56.827+02:00Takketale og skrytebloggenBeinene skriker etter å få ligge vannrett. Øynene mine synes å sovne innimellom mens jeg kiker på pc skjermen. Og merker allerede nå, etter bare to setninger, at dette burde kjøres korrektur på før jeg trykker <em>publiser innlegg. </em><br /><em></em><br />Jeg ville egentlig bare komme meg hjem og få søvn, men jeg kan ikke dra før jeg har fått sagt hvor utrulig glad jeg er idag og det har jeg vært hele helgen. Jeg er så lykkelig. Og hadde dette vært facebook skulle jeg tatt en slik en "Beatrice Fløystad e så superfornøyd".<br /><br />Til alle dere som har stått på hele helgen, og før denne helgen, og idag. Dere skal vite det at det dere har gjort det er å skape en festival for alle og enhver, og ikke minst har dere gjort at det har gått knirkefint for seg.<br /><br />Jepp, skrytebloggings idag. Men fy flate som folk har stått på. Og fy flate så gårre sliten man er. Og det er så gull verdt det når det, til nå, kun har kommet positive tilbakemeldinger. Bortsett fra litt grisekjøring i bakken og at Andreas syntes det var litt mye rot på campen i dag, så er det bare kommet hyggelig tilbakemeldinger.<br /><br />Og vi klarte jammen meg rekord i nedrydding!!! TENK, første gang ever at det har skjedd! Og så koselig som det va. Kake og kaffe blei det, og masse brus fra backstage og potetgull i fra kiosken. Njam, njam. Men NJAM så godt det var med ordentlig middag i dag, med poteter og gulrøtter.<br /><br />Kjæmpeklæm til alle i styret, til staben, til duodjidamene og mennene, til alle frivillige, Lydteamet gutta, konfransierene, instruktørene, artistene, publikumet, til ALLE!<br /><br />Nå tar jeg sannelig kveld! :-)))Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-90337597417813942092009-07-30T01:25:00.003+02:002009-07-30T01:55:48.462+02:00Kæm e du? Ska du ligge hær?<div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimB5I9vcFX5_YDWX7YC5J-fN8OP3G0GsJEyN4KaswE1pcwOCKOeDCQJ5PRyRGiq4p0NZ454EKD81fxAb7-otm8moMdzO5zYW3vKAq3txgx5AoRqienXlPo1atlmzv-hJtejrOLylIaNwMp/s1600-h/April-Mai+2009+111.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5364034388865304818" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 300px; CURSOR: hand; HEIGHT: 400px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimB5I9vcFX5_YDWX7YC5J-fN8OP3G0GsJEyN4KaswE1pcwOCKOeDCQJ5PRyRGiq4p0NZ454EKD81fxAb7-otm8moMdzO5zYW3vKAq3txgx5AoRqienXlPo1atlmzv-hJtejrOLylIaNwMp/s400/April-Mai+2009+111.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:85%;"> <em>Tobias på stranda i Russvika, Mybklebostad</em></span></div><div align="center"><span style="font-size:85%;"><em>hvor Nuoraidmeannu finner sted. </em><br /></span><br /><br /><br /><div align="left">Så var første del av bursdagsgavene til Márkomeannu åpnet. Og ingen andre enn selveste Håvard Larsen var i den pakken. Og jeg må bare si det med det samme; for en fantastisk koselig mann! Han fortalte meg masse om knivene, hvordan de var laget, innskjering av mønster og vi fikk også tid å snakke om bildene hans før selve åpningen. Det er kjempe synd at han ikke kommer til å overvære festivalen. Det hadde nemlig vært veldig staselig. </div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left"></div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left">I år er første året jeg noen gang har hatt tid å delta på volleyballturneringen. Eller tid og tid, det er noe man tar og jeg tok det da. Men telefon tok ikke en en volleyball pause, den ringte ustanselig. Men det betyr bare at alt er som normalt :-) Vi kom til å møte Myrnesguttene i semien, og sjaise det var litt av et jammer på de guttene. Men forstod etterhvert at det var jeg selv som hadde startet krigen her inne på bloggen min. Vi tapte tredje runde med noen usle poeng, men det var så verdt det, så sinnsykt verdt det. Cato danset magedans til oss mens han nynnet og geipet. Og så glad jeg ble. Kunne ikke vært foruten det øyeblikket!</div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left"></div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left">Etter å ha tilbrakt kvelden på sekretariatet, og fått en oversikt over praktiske gjøremål som gjenstår i fra praktisk-og arrangementsteknisk gruppa, er jeg nå vel hjemme. Pappa er på Myklebostad og overnatter sammen med den kjekke instruktøren André; Det er jo Nuoraidmeannu-camp til i morgen. Og mamma hadde lagt seg. Allikevel kunne jeg ikke dy meg å stikke hodet innom rommet for å si hei. Hun bråvåkner da og ut av munnen kommer følgende ord: "Kæm e du?" Vettaskremt rygger jeg noen skritt og hun får summet seg. "Jeg skal ligge her i natt" sier jeg. "Skal du ligge her på pappa si sia?" "Øhhh, nei, på rommet mitt". Jeg trør nedover trappa, møter en logrende Ronja uten vann i skåla, det måtte jo selvfølgelig fikses før jeg banket på døra til svigerbrudern. "Hei, ka du gjør?" Han ser film og spiser potetgull. Jeg får sagt at jeg skal ligge her i natt hvorpå han svarer: "Ska du ligge her? På sofaen dær borte?" Får også denne gangen sagt at jeg gjerne tar mitt eget rom. Hva er det med dem da? Har det skjedd noe med folka hjemme mens jeg har jobbet Márkomeannu? Eller har jeg blitt tynnere og shabbyere etter lange netter slik at jeg ikke lenger er gjenkjenbar? </div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left"></div><div align="left"><br /><br /></div><div align="left">I morgen er en ny dag, og den starter forsåvidt om seks timer. Da skal 15 barn mellom 7-12 år utover til Myklebostad å buldre. Og blant dem er mitt tantebarn som ble hekta etter den gangen jeg tok han med meg utover dit. </div><br /><br /><br /><br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5364034385510270274" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 300px; CURSOR: hand; HEIGHT: 400px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9UVb4bUhuSce_E762lU2Q39JtHqe7pdyw7ZahiskVQIg6q3oUeslF58DZIibAqDZjUWWZuXO1ZD_6hUqly7ebXq4STlvf3xAu3_cQUYm56M5JOdXZsalxgMbjsrz1kFpMXTLJ187lHGDO/s400/April-Mai+2009+088.jpg" border="0" /> <em><span style="font-size:85%;">Tobias buldrer høyt. Under står storesøster </span></em><br /><em><span style="font-size:85%;">og "spotter"</span></em><br /></div>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-37177372528790976882009-07-29T01:55:00.010+02:002009-07-29T03:16:46.324+02:00Frivillig glede og frivillig smærrrte!<div><div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT6c2IVDflDvb9WgZZuyj1SBf6k9WPfNpkRAYnYgiWkDich4Cbc87F1CWh1P2FzSllnjkVr2qpkIVmEtyrFoumyJ5Hn-PqkshpZP4_a2fI0cK21lPgpG5mJyhDlzajgiYkqmBaP1l900nn/s1600-h/050.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363674301227492562" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT6c2IVDflDvb9WgZZuyj1SBf6k9WPfNpkRAYnYgiWkDich4Cbc87F1CWh1P2FzSllnjkVr2qpkIVmEtyrFoumyJ5Hn-PqkshpZP4_a2fI0cK21lPgpG5mJyhDlzajgiYkqmBaP1l900nn/s200/050.JPG" border="0" /></a> Forrige tirsdag skjedde det; Runar ringte inn en melding om at idag drar vi på kino. Jeg sier jeg blir med, og spørr hvem flere som blir med. Han blir med, hun blir med, dem blir med, ringer du dem, så ringer jeg dem, og så kjører vi Márkomeannus biler. Program og bookingsjefen booker billetter til 14 stykker på rad 20 på Harstad kino, og vi skal alle se Harry Potter. Biler blir fylt opp etter geografiske bestemmelser. Og kinoen i Harstad kan for en kveld sammenlignes med bygdekino.<br /><br /><br /><div></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzyJqUU_79i-5xXm94H8xYBVsLfMiu6ImrVU8zkKa6fK5X8ijmslJrccZFlltFUaU2m_QW6vvh4LieuRceyJUyjKDLP5S4OJouz-cSXygseIo1sMSM5NKq5xhgQ8fW-pA2T8JkuHlma8SR/s1600-h/052.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363675570646116818" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzyJqUU_79i-5xXm94H8xYBVsLfMiu6ImrVU8zkKa6fK5X8ijmslJrccZFlltFUaU2m_QW6vvh4LieuRceyJUyjKDLP5S4OJouz-cSXygseIo1sMSM5NKq5xhgQ8fW-pA2T8JkuHlma8SR/s200/052.JPG" border="0" /></a>Minnes jeg ikke helt feil så er det storlavvoen som blir diskutert og stønnet opp dagen etter kinobesøket. Knallvær og vi er sjokkerte over at vi faktisk ikke trenger å være så veldig mange personer allikevel for å sette den opp. Åja...good to know! Ivrige fedre som kommer opp og får se lavvoen har blitt snytt for sommerens markaløft.</div><br /><div><br /> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgv6ppAPyGcTjqQz6WH5_SeHrochyYkRrEDdFnMc0bhvBSficDArUCtH_GJAY8unEq7Nbq8V2_4Xt73Say5-c1lBIhhyphenhyphenRT9HsoNhvpufC7rC6gFUhVVtJ7IUWd_-GhyiSLGhAWhBxw1uB14/s1600-h/054.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363676395790231954" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgv6ppAPyGcTjqQz6WH5_SeHrochyYkRrEDdFnMc0bhvBSficDArUCtH_GJAY8unEq7Nbq8V2_4Xt73Say5-c1lBIhhyphenhyphenRT9HsoNhvpufC7rC6gFUhVVtJ7IUWd_-GhyiSLGhAWhBxw1uB14/s200/054.JPG" border="0" /></a></div><div>Fornøyd over egen innsats nytes ennå en kopp kaffe. Og den store "Nattønske tour'n 09" er under planlegging. I fjor endte vi opp i Gratangen etter å ha kjørt innom alle utenkelige småsteder og markert oss med plakater. I år hadde Ellen allerede vært på de stedene. Det eneste sikre vi nå viste før turen tok til var at en Bjerkviking såklart stod på menyen. </div><br /><div><br /></div><br /><p align="right"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgYF0oTpsmjwR-EF3RWW63126ci69mbMziji2yWi8vhT0p0xu1k6S3pTRFawZ2F4wzvioLZwEZBTgJ1GkZLw8TAmG3JPW16YdDvDDl1mn-or6DuloePUY0GeAB5ARiMBFcPRvMCX_RYb_F/s1600-h/060.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363677167366663106" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgYF0oTpsmjwR-EF3RWW63126ci69mbMziji2yWi8vhT0p0xu1k6S3pTRFawZ2F4wzvioLZwEZBTgJ1GkZLw8TAmG3JPW16YdDvDDl1mn-or6DuloePUY0GeAB5ARiMBFcPRvMCX_RYb_F/s200/060.JPG" border="0" /></a></p><div>Turen gikk helt til Kjeldebotn. Og det er et umåtelig vakkert syn å se ildsjelene bak Márkomeannu fortsatt stå på for babyen sin. Om noen synes Cato ser lite engasjert ut på bildet, så er det absolutt korrekt. Men Sigbjørn derimot, han tok fullstendig av! Sjokkert så jeg Sigbjørn hoppe lekende lett ut av bilen med stiftepistolen i ene handa og plakaten i andre. Vel, hoppende og lekende var kanskje en overdrivelse: Stress er farlig! Men tru meg, han imponerte med sin iver på denne turen. </div><div> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBnLR-Q9hLfdU974nLdvIvmRETvXFGnLXPZF10tGcyAEwoQ0yGqdlGfYvTJzmVPYQBv8sIbFKsGmKv7pjFW1p8xQeI3TrreNc_-RTJmuvfLDk7NNVWST1HV3H7KqByrWKXAJ3EYxMREDcS/s1600-h/064.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363678530630364514" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBnLR-Q9hLfdU974nLdvIvmRETvXFGnLXPZF10tGcyAEwoQ0yGqdlGfYvTJzmVPYQBv8sIbFKsGmKv7pjFW1p8xQeI3TrreNc_-RTJmuvfLDk7NNVWST1HV3H7KqByrWKXAJ3EYxMREDcS/s200/064.JPG" border="0" /></a>Før det følger en bildeserie av "Sigges Tour 09" kommer et lite tilbakeblikk til da Titanic sank. Leonardo De Balto og Cate Siggy fikk seg et romantisk øyeblikk da sola laget fine farger bak fjellene i markebydga som synes på andre siden av Ofotfjorden.<br /><br /><br /><br /></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div align="center"><em>Sigges Tour 09</em><br /></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363679423879306274" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYD885SDKUyjOxpFfu2Up0CVJ871TxZtS9g0R-UWTo7vxbSC075Gg0UdTADiNHVnTXGVpAryNo4H7rggqE64bQok6YCdmtbdtcZ1fAyVyprr4UJXL8Pk1-WXAPbwN1HLp8CJ_W1QfOiJvs/s200/071.JPG" border="0" /><br /><br /><br /><div></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363679427757032770" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-1ofPzK77DTPhW3XoOEV9-mUl2gVicJ181YlXcLs1jk6GTxtbVKvaRyAJkRufimTve2mdAaCJWRH_JhTsmevp0bPecWzxxgMjQ7fyldxGnplSsQrCPpEQnZI1jOiwMwW3ly9avp7tAh92/s200/079.JPG" border="0" /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363679438212459746" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 150px; CURSOR: hand; HEIGHT: 200px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE-X4V65ZBmiEdRSparJb4WoqSTUiR53WLTUA_PQthuB296uuTTf0UKt4jglm25qyDromUvSudenKN4kSRLswJeufxRHZzt_opwuudRVeI8Vdhd8pKovYabfBi0xqQB4RdRIvscjCPtpU9/s200/082.JPG" border="0" /> </div><br /><div></div><br /><div>Vel tilbake i kjerneområdet for markasamene venter det sedvanelige Márkomeannu livet, som for mange betyr telefonringing, papirarbeid, utskrifter, men ikke minst også sosialt samvær sammen med folkene som betyr noe for deg og som jobber i samme retning som deg. Uten all latteren og kaffeslabarasket hadde ikke Márkomeannu vært det den er. Og uten Sigbjørn og Cato og dere andre fra Stuornjárgga Sámenuorak i 1999 hadde vi kanskje idag ikke kunnet vært så innmari stolte over den markasamiske kulturen.<br /><br /><br /></div><div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363681860864574738" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 150px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMx-P9ARne0HI1Uon9Dru5thl0P1VDpoVRnqjJCdYauAX2uumkVIQObIDgBgqDXIOcnbE2hRsHsMRK-zAVDIbtvfAKWJTttxJF70l-ENKsYlm3RUQsMJdV-tA6DMfJXLerGNSkHXWoPHWB/s200/115.JPG" border="0" /><br /></div><div>Med det flotte arbeidsbildet sier jeg GOD NATT og sov fantastisk godt alle dere som er med på å dra lasset mot det 10'ende Márkomeannu.<br /></div><div>Og jeg avslutter dagens blogging med at "Nattønske Tour'n 09" selvfølge endte i en skrikende smærrte! Og smærten denne gangen var tyngre å komme over enn turen i fjor. Turen i fjor endte tross alt med sydis i midtnattssol. Turen i år endte med en snorkende sjåfør, en gal professor bak rattet, en skrikende angst fra baksetet og sang quiz til forfatterens store glede i forsetet. Best: Vi fikk heile 3 nattønsker på radion, og til og med en ønskelåt. Ikke verst!<br /><br /><br /><br /></div><div></div></div>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-57216956047552824882009-07-27T18:53:00.002+02:002009-07-27T19:09:38.595+02:00knivslag og slaget mellom bygdene<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrN-2exxsE9I1PFy70XDsSWe57HGh6ZjaZbRIEaxBHoFwU-T4ixRqWMKvwdnxNoKroO_X6aV3uWaco7SuQhAqcMe6-UCCFEmw-zRXkO6Rt4TXfc-toDJuOQRstdvDrOBks1i5NsK7gXrog/s1600-h/barn_0040.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363184851737885906" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 242px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrN-2exxsE9I1PFy70XDsSWe57HGh6ZjaZbRIEaxBHoFwU-T4ixRqWMKvwdnxNoKroO_X6aV3uWaco7SuQhAqcMe6-UCCFEmw-zRXkO6Rt4TXfc-toDJuOQRstdvDrOBks1i5NsK7gXrog/s320/barn_0040.jpg" border="0" /></a> Det er fortsatt 2 dager igjen (det er bra at det fortsatt er det). Nede på Várdobáiki er det nettopp kokt kaffe, skrømtene har begynt å pekke i taket og det ringer stadig hyggelige folk og lurer på diverse.<br /><br />Om to dager ankommer Håvard Larsen Márkomeannu med sin kunst. Og 5 timer etter at han er kommet åpner vi hans utstilling. I fjor var hovedutstilleren så heldig å ha en egen vakthund. Og ikke hvilken som helst vakthund, men selveste Márko, som har fått navnet sitt etter Márkomeannu. Forholdet vårt kom til å utarte seg nokså turbulent; Under åpningen av hovedutstillingen ble ikke Márko nevnt med et eneste ord av meg, og Márko fikk heller ingen festivalarmbånd av meg. Dette glemte ikke Márko og bildet av Márko er ganske likt slik Márko gjorde med meg; Overså meg elegant.<br /><br />La lærdommen bli at dersom neste hovedutsiller også har et kjæledyr med seg, så skal det ikke glemmes under åpningen!!!<br /><br />Etter at åpningen er gjort er det av med finstasen og på med treningstøyet, for da skal det kriges i volleyball mot de andre bygdene i marka. Jeg stiller på Fløystad sitt lag, og skal selvfølgelig slå Myrnes som har en tendens til å være nokså store i kjæften!Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-47353761558044385312009-07-27T15:54:00.004+02:002009-07-27T19:12:12.795+02:00Høy temperatur og ukjente ganger<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghLXTQD8LFX45DFL7otGN0z79dYR319I2Sb_lj-g_zQzm1m49XtVCDlnUnNRTIifDtYqxz5XodAF6F4W86pz7tfT3HzgyoySiL7U2zoRME0sG3rhqIBwwQffB4gE-4WbwfSygv51TRaSs1/s1600-h/cave-41.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363188907663975554" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 214px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghLXTQD8LFX45DFL7otGN0z79dYR319I2Sb_lj-g_zQzm1m49XtVCDlnUnNRTIifDtYqxz5XodAF6F4W86pz7tfT3HzgyoySiL7U2zoRME0sG3rhqIBwwQffB4gE-4WbwfSygv51TRaSs1/s320/cave-41.jpg" border="0" /></a><br /><div>Pjuh, 2 dager igjen. Og listen over "ting å gjøre" blir bare lengre og lengre for hver dag. Ironisk, når man føler at man faktisk bare jobber mer og mer jo nærmere festivalstart det nærmer seg. Pulsen går fort, svetten siler, folk svirrer rundt som svartfluer. Og man skulle tro at Gállogieddi var som en kumøkk, for det svirrer folk rundt overalt. Det er en opplevelse og komme innom å kjenne på temperaturen, ikke bare i lufta, men også blant folkene som jobber. Man kan kjenne at pulsen er noe høyere hos alle, og faren for å få seg et slag av andres puls er så absolutt tilstede. Men det er bare å svirre videre, for ingen vet vel bedre enn nettopp de folkene som tilsynelatende svirrer rundt om hva som skal gjøres ikke gjøres før Márkomeannu 2009 starter.<br /><br />I 10 år har nå folk i markebygda jobbet med Márkomeannu i sommervarmen, på dagslyse netter, mens andre har hatt helligdagsferie, i høstmørkets timer ensom på en hybel, på datasaler rundt omkring på universiteter og høyskoler mens man egentlig burde ha gjort noe med hjemmeksamen. Og når Márkomeannu nå skal feire 10 år er det nettopp alle de frivillige som virkelig fortjener gratulasjonsklem og rødbrus med et kakestykke til.<br /><br />Det lurer lyn og torden i luften, og man vet aldri for sikkert om det kommer regn fra skyfri himmel. Varmt er det uansett, og da var det godt igår å kunne snike seg under jordens overflate. På fredag skal de mellom 12 og 17 år få oppleve eventyr i Trollkjerka. Og siden guiden ikke har vært i Trollkjerka mer enn en gang tidligere, måtte man dit å bli bedre kjent med den i går. Flott grotte med alt man kan ønske seg: Vandring langs rennede bekk. Vertikale utfordringer. Stor majestetisk hall med kalkhvite vegger. Og for de som virkelig ønsker eventyr finnes det en gang som leder til en annen gang, til flere ganger, til ny etasje både oppover og nedover. Det er med andre ord noe for enhver. Og nei, ikke bli redd for at guiden er uerfaren, selv om han bare har vært i Trollkjerka en gang før. Guiden har guidet i grotter i Nordland ved flere anledninger.<br /><br />Back to work. Ringing og mailing :-)</div>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-48106840715077410502009-07-24T22:28:00.004+02:002009-07-27T19:14:47.134+02:00Rusfri festival i beredskap mot svineinfluensa<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ0K4DHV6-I5uYn4iUYXwnyYaWFniMyJHsCpn_woOMUpSZxt8sA5lCAeao9_6wr_P0d7oMaK_nyim1bslzfeLVlmBaX3_cgjwgk5pr6gbmJdEut0-mw70qd0UwREeVzNKnT1RlBukMI6Ze/s1600-h/Markomeannu+fredag+lørdag+227.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5363189481117072802" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 317px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ0K4DHV6-I5uYn4iUYXwnyYaWFniMyJHsCpn_woOMUpSZxt8sA5lCAeao9_6wr_P0d7oMaK_nyim1bslzfeLVlmBaX3_cgjwgk5pr6gbmJdEut0-mw70qd0UwREeVzNKnT1RlBukMI6Ze/s320/Markomeannu+fredag+l%C3%B8rdag+227.jpg" border="0" /></a><br /><div>Fredag; 5 daga til festivalen starter. Sitter hjemme hos mamma og pappa og oppererer som 1881 for resten av familien. Jeg søker som en gal på nettet etter antall innbygere i ulike kommuner. Harstad hadde rundt 23.000, Narvik rundt 18.000, Evenes kommune rundt 1300, Skånland nesten 3000 og tilslutt Tjeldsund med rundt 1300. Tromsø har over 50.000 og cirka 700-800 muslimer. Det var et liten løft i kunnskapsbasen. Og med nydelige koteletter grillet av pappa himself så kommer kunnskapen til å sildre rundt i kroppen.<br /><br />Søster Wenche, ja hun er sykepleier, kom med nyttige bidrag til jakten på sprit til en rusfri festival. Vi må bestille snarets mulig og forsøke å bruke samme leverandør som Skånland kommune sin hjemmetjeneste. Sprit må vi ha til den rusfrie festivalen, MEEEEN ikke hvilken som helst sprit, men håndsprit. For på festivalen vår skal ethvert forsøk på inntredener av basselusker fra den truende svineinfluensaen bli stoppet. Alle forsøk på å smitte våre gjester skal møte hard kamp med håndspriten. God gammel nevekamp! Overlever de den, da er det dessverre ikke så mange andre forebyggende tiltak vi kan gjøre, annet enn å avlyse hele festivalen...<br /><br />Ellers allers, som folket pleier å si, ja så går alt bra. Festivalens praktiske gjøremål-liste begynner å bli kort. Bodene er kommet opp, men ennå uten plast, det kommer på fredag morgen. Kjøkkenvertene har fått sitt kjøkken på plass. Scenen er for øyeblikket arena for kunstnerisk skiltmaling i regi av Susanne. Snart på tide at hun får et laken for arbeidet som kan brukes til ekstrem utfoldelse.<br /><br />Lillesøster Issa har for øyeblikket blitt den "ærede" bærer av den rødprikkete klatretrøya. Ufrivillig og ufortjent. Men det forklarer hennes våte perler som trippet i fra pannen under møtet i dag. En bekymret storesøster trudde dette var et skummelt varsel om at vaktlistene ikke var under kontroll. Heldigvis var det bare hun som klatret mot toppen i en langsom tour hvor de hvite blodlegemene tilslutt måtte gi tapt. Fansen gråter! Og Arnt må fortsette touren uten Issa ved sin side. Kom igjen Arnt!<br /><br />"Six feet under" og i morgen håper jeg at jeg får sove litt lengre enn i dag. Enhver trenger søvn i hektiske sommertimer. Og takk værgudene for regnet vi får, da slipper dugnadsarbeiderne og bli så steike svette. Nå er det helg og det skal jeg kanskje tillate meg å merke.</div>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-34047324332299467422009-07-14T14:43:00.003+02:002009-07-14T14:54:27.634+02:00JubileumsåretVi skriver tirsdag 14.juli 2009. 15 dager til Márkomeannu begynner å feire seg selv for 10 år med identitesskapende arbeid, arbeid med samisk musikk og kultur, 10 år med brennede engasjement og glede og mange herlige bidrag i fra frivillige.<br /><br />Lenge siden denne bloggen ble oppdatert. Noe som i grunn er undøvendig å skrive, fordi det skjønner man jo fort uansett. Om noen hadde trodd at Márkomeannu var død fordi bloggen bare lå og samlet støv, de tok feil.<br /><br />15 dager igjen, og festivallederen sitter på kontoret på Várdobáiki og kan ikke bite mer negler, fordi de er allerede nedspist, og venter på at en stor bil, type lastebil/trailer, skal rulle inn på plassen utenfor med den gledelige meldingen om at: Márkomeannus brosjyrer og plakater er nå kommet! Avtalen var å få dem ut i posten idag, men lite å gjøre med det når den store bilen ikke synes å komme med det første. Men den kommer nok, og da ordner alt seg. Og når den kommer skal jeg kjøre med en plakat til info-tavlen nede ved sekretaritat slik at Ole får tilfredsstilt sitt savn etter å ha noe Márkomeannu på den tavlen.<br /><br />Jeg trenger mat, slik at når bilen kommer så er jeg klar :-)Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-11434465011798511332008-07-22T17:27:00.002+02:002008-07-22T17:43:21.559+02:00CiegusmeannuFor noen dager, dem varer jo i evigheter. Lange, fine sommernetter. Og den beste sommernatten så langt var natt til mandag. Jeg stod utenfor Sekretariatet da 9-setern rullet opp ved siden av meg. Inni der satt dugnadsfolk og Stein-Even rullet ned ruta: "Ska du være med å ha Bjerkviking?". Ja, hvorfor ikke. Og der oste vi avgårde, ett helt Márkomeannu gjeng, til Bjervik for å ha en fet burger til samisk musikk.<br /><br />Turen stoppet ikke der. Vassdalen neste, hvor Gammel Gårn fikk et besøk. Videre til Kvanndalen, og derfra var det ikke langt til Øse, Kvernmo, Labergsdalen, Foldvik, Stræte, Balteskard, Sandemarka. Og beste: jeg fikk meg en sydisdans foran en demning i sommernatten. Og mer romantisk kunne det ikke bli da vi kjørte ned i fra Sandemarka og midnattssola traff oss midt i trynet, ildrød og vakker.<br /><br />Og må ikke glemme at kaffen på Gratangen Hotell var en høydare på turen. "Åsså så billig, 60 kr førr å koke ei heil kainna medt i natta te en gjæng på farta i svette søndagsklær".<br /><br />Vel tilbake i arbeidshverdagen går det salig tungt i beina. Dem verker. Mon tro om det er søvn dem savner? De får ikke hvile riktig ennå, for nå skal jeg lage kjøreplaner for fredag og lørdag. Deretter skal jeg til Gállogieddi og der blir det "Ciegusmeannu". Helt sikkert rævva oversetting, og skal bety "Hemmeligmeannu". Det er kun for VIP som for anledningen er ivrige dugnadsfolk, stab og Márkomeannu styret som fortjener en liten oppmuntring:-)<br /><br />Vel, yeah, tilbake til kjøreplaner...Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-70652218848496188932008-07-16T22:03:00.003+02:002008-07-16T22:26:38.543+02:00Noen som venter på meg...Som ventet våknet jeg sent i dag. Først våknet øynene, så våknet ikke kroppen før tre timer etterpå. Jeg fikk kjørt ting til sekretariatet og vært innom Várdobáiki for å få en oversikt over økonomien. Som en veldig sen lunsj har jeg spist "Extra Drops" som jeg tror er laxerende... Huhm... Ordentlig mat hadde vært noe.<br /><br />Kan noen Børner der ute passe på at det kommer mat til meg, ellers blir kinnbeina ennå høyere og markant til Márkomeannu!!?<br /><br />Sitter på Várdobáiki nå, og jeg tror ikke jeg er alene. Jeg hører stadig lyder ute i gangen, og når jeg roper: "kæm e det?" er det ingen som svarer, det blir helt stille. Og når jeg har fått roet nervene kommer lyden igjen.<br /><br />Issa og Susanne har sittet sammen med meg en stund her. De jobber seg svette i ørene på leting etter vakter og andre frivillige til Márkomeannu. Jeg synes de er dyktige, for det er sannelig litt av en jobb. Og jobben blir ikke enklere når flere og flere velger å ikke ville bidra til den lokale happeningen, men heller vil betale seg inn for å kunne kose seg og ha fri hele helgen. Jeg skal fortelle dere som velger å ikke å jobbe, at livet som frivillig er herlig: først tenker man: "ååå, ska æ gidde detta". Så gjør du det, og etterpå, når du ser utover folkemengden som myldrer rundt på Gállogieddi kan du tenke: "TÆNK, utn mæ hadde ikkje detta vært mulig!" En fantastisk herlig rus som anbefales på det sterkeste!<br /><br />Mat, mat, mat. Kassapparat som står på trappen til sekretariatet og vil inn, men jeg har nøkkel. Gjøglere som vil se an hvor lina kan strekkes opp på Gállogieddi. Dansere som venter på "boomblaster". Her sitter den som de alle venter på. Når jeg endelig har fått den kontrollen jeg ønsker idag, da er nok alle dratt sin vei...<br /><br />Der ringte Issa. Hun venter også på meg. Jeg må pakke sammen sakene, svare på de mailene som jeg så nettopp tikket inn og kjøre pent avgårde.Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-84097953845349181622008-07-16T01:12:00.005+02:002008-07-16T01:52:15.547+02:00Márkomeannu støvelen blir din...Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem fra en dag som startet kl.9.30 i dag. På alle de 15 timene har jeg rekt rundt i byen og handlet varmeskap og jongelingsballer. Hengt opp plakater og vært innom utvalgte kafeer med brosjyrer. Så ble det styremøte på sekretariatet som i god Márkomeannu tradisjon dro ut i det vide og det brede. Viktig å tillate litt babbel når man faktisk gjør dette på fritiden. Og det er viktig å finne en salig mellomting slik at man unngår sure miner fordi det blir for meget med babbel. Oi, så meget formelt det blev... Men altså: det er vitkig å trives med sitt arbeid!<br /><br />Jeg fikk også vært innom en maleforretning og forhørt meg om maling til støvler/kalossjer/pesshester. De kunne anbefale acryl fordi det tørket fortest. Men sprekker i malingen kunne de ikke garantere for. Da Issa kom på styremøte kunne hun imidlertidig meddele at hun nå hadde fått gule festivalstøvler. Vel hjemme i kveld kunne hun briefe med de gule, nylakkerte støvlene sine. Jepp, nyLAKKERTE. Lakkering er visstnok tingen. Så jeg må nok invistere i rød lakkering til mine støvler.<br /><br />Forresten, en bakgrunnsfortelling for støvelpratet mitt er kanskje på sin plass:<br />Márkomeannu sitt design har i år en støvel. Pesshester og kalossjer er begge en videreutvikling av støvlene som gjør at de kan brukes lengre. I dag går de fleste rundt med støvler med enten hjerter, blomster, prikker eller lignedene på. De er kjøpt på skobutikk til en nett pris. Jeg synes det er på sin plass å gjøre gjenbruk av de gamle støvlene man har gjemt i kjelleren, og heller skape sitt eget særpreg på dem, fremfor å kjøpe prikkete støvler i butikken. Så på årets Márkomeannu kan du ta med deg støvlene dine, klippe dem ned om du vil og lakkere/male/designe dem etter eget ønske. Dette blir knall!!! :-)<br /><br />Go'nattBeahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-67279270822672148962008-07-15T00:43:00.005+02:002008-07-15T01:01:25.229+02:00Gardin raidet som ble avlyst...<span style="font-family:lucida grande;">Det var en gang ei same jente som tilfeldigvis var festivalleder det året festivalen fikk eget kontor på det samiske språksenteret Várdobáiki. Kontoret lå innerst i gangen, inn siste dør til høyre. Stort og rommelig med masse veggplass. Jenta kunne ikke klage på den vennligheten som ble vist henne og heller kunne ikke la være å være hengiven for endelig å ha et kontor å sitte på. Problemet var bare det at de pinadø hadde plassert et vindu midt på veggen, og inn det vinduet skinte den toskete lyse sola hver ettermiddag. Den hengivne jenta svettet og myste mens hun smilende og hyggelig tastet i vei. En dag fikk hun nok av det jækla vinduet midt på veggen og gikk så langt som å begynne å skrive om det på facebook. Og ikke til mindre enn en av de andre kontormedarbeiderne med gardiner. Misunnelsen og ergelsen flommet over, og kontormedarbeideren fristet med løsningen om å bare ta sjefen sine gardiner. </span><br /><br />I dag har jenta endelig tatt til vett og lat fristelsen fare forbi. Hun fant løsningen i en av Márkomeannus plakater som nå er teipet opp.<br /><br /><span style="color:#003300;"><em>Moralen i dette er: Márkomeannus plakater er anvendelige, praktiske, løser problemer og ikke minst gir den et mer avslappet sinn uten rynker og svette.</em></span>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-13578442754491574172008-07-14T23:37:00.009+02:002008-07-15T00:41:52.739+02:00Ei folkevogn<span style="font-family:lucida grande;">Mandag, ni dager til Márkomeannu starter. En sår hals, som ventet, og en stemme som om jeg skulle ha vært på festival og skrålt ei heil helg. Som en som campet på Riddu campen vil jeg si at det er synd at alle de andre vennene i fra Sápmi ikke dukket opp. Og enda syndere at alle i fra marka ikke kom i år, ikke en gang min faste Riddu-partner: lillesøster Issa. </span><br /><br />Som leder for en annen samisk festival vil jeg si at jeg setter meget stor pris på det arbeidet de gjør. Og det er kjempe flott at Riddu nå blir en knutepunkt festival. Gratulerer! Nå kan jeg begynne å mase ennå mer på dem;-)<br /><br />Vel, fortsatt mandag og jeg sitter tilbakelent i godstolen oppe i stua med pc'en i fanget. Og den varmer opp mine lår, gir grå hår, og yes, litt av en poet i meg, naup. Ikke så lenge siden jeg kom i fra et møte med en av grunneirene til Márkomeannu området. Et etterlengtet møte, som ble tatt "på sparket" da vi møtte han foran et av nabohusene til sekretaritet vårt.<br /><br />Og når det gjelder sekeretaritet så er det nå låst opp for årets Márkomennu. Partyteltet til grillen er slått opp. Scenedørene står på gløtt og vi har kjøpt oss egen gresstrimmer. Eller zum-zum som jeg kaller det. Så nå kan frivillige komme å zum-zumme så mye de vil. Márkomeannu bilen er på plass og første felles Harstad tur er planlagt. (Makkomeannu, here vi come!) Forresten, heter det kanskje egentlig zum-zum på ordentlig?<br /><br />I dag da jeg kom meg til Gállogieddi og møtte gjengen hengende over traktorhengeren, dukket det opp flere ting på "Márkomeannus ønskeliste". Den er lang i fra før, så kortfattet ser den slik ut:<br />1: Å styrke den samiske identiteten.<br />24: En egen folkevogn, som vi skal tagge og lakkere i Márkomeannus farger. Sameflagg-gardiner og høyttalere. Med den skal vi hive oss på road-trip, hele gjengen, alle sammen, rundt hele Sápmi og skyte opp plakater og gjøre Márkomeannu stunts.Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-74795914444511689042008-07-11T13:23:00.005+02:002008-07-11T13:45:10.525+02:00Tivoli<span style="font-family:lucida grande;">Fredag igjen, og det har godt fort den siste uken. Oppsummering av ei uke fylt med sorg, ulike folk, fest, lyging og mye kjøring kan vel være at det alt i alt har vært som å være på tivoli. </span><br /><br />Igår, i altfor seneste laget, fikk vi endelig ut 65 ekser med brosjyrer. De har laget nye systemer på posten, så det var ikke lenger like enkelt. Takket være serviceinnstilte folk på posten fikk vi de avgårde i forhåpentligsvis okey tid til at de kommer i postkassen hos folk i begynnelsen av neste uke.<br /><br />Medlemsmøtet, gaskavahkku (onsdag) gikk som forventet, egentlig: det er som regel de samme folkene som kommer, og det håper jeg virkelig at de fortsetter med i fremtiden også. De er viktige brikker i et festivalpuslespill. Vår "sjefsrydder" (ja han er en gud på rydding, ingen over, ingen under) han kom syklende helt i fra Evenskjer. Ikke på hvilken som helst sykkel, nei en sameinspirert sykkel med vaienede sameflagg på. Jeg synes den var fantastisk!<br /><br />Riddu herjer ved kysten i disse dager. En sår hals og en skral kropp skjuler seg under overflaten hos meg. Godværet har meldt seg, Ronja glefser svartfluer og er klar til å overnatte borte idag. Så alt er egentlig klart for Riddu og de som kjenner en Fløystad vet nok at jeg mye sannsynlig blir å finne på Riddus sletter ikveld.Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-20699819242756045252008-07-04T17:22:00.003+02:002008-07-04T17:38:58.952+02:00Gaskavahkku suoidnemánu 9.beavvi...Det er den endelige dagen for det åpne medlemsmøtet til Márkomeannu Searvi (onsdag 9.juli). Den dagen jeg hadde skrevet på giroen måtte endres fordi det er begravelse den dagen, og det er direkte reskeptløst å arrangere andre ting en slik dag. Så nå har jeg, for å spare miljøet, endret datoen for hand med vanlig blåpenn på opptil 50 giroer.<br /><br />Ute grilles det i godværet. Her inne sitter jeg med pc'en i fanget, kjenner lukta av nyklippet gress og koteletter mens Anne Gro (Áigi) dundrer ut i fra høyttalerne. Det er med andre ord kulinariske, markasamiske lukter og stemning som fyller denne fredagen. Shorts og superunderskjorta er kleskoden, for etterpå skal jeg sykle rundt med giroene.<br /><br />Devilsticks er kommet i hus, og de har ikke fått ligget i fred. Nei, her trener hele familien på tic-toc helikopter og banner hver gang dem ramler i bakken. Og Julia, årets torsdagskunstner, og Sigbjørn har idag funnet siste rekvisitter til torsdagsforestillingen, og det gleder meg at det begynner å falle på plass. Jeg gleder meg sinnsykt mye til å se vår egen Julia danse.<br /><br />Gruble gruble, for ny sveis må jeg ha til Márkomeannu og ikke hvem som helst skal få gå løs på håret mitt. En bytur er altså i vente, siden min favoritt frisør Hege har ferie. En tur innom posten er også i vente de nærmeste dagene med rundt 25.000 brosjyrer. Arnt Marius har vært innom idag og vi har peket ut postkoder som brosjyrene skal sendes til. For de som ikke kan vente til de havner i postkassen, de kan komme innom Fløystad, enten komme helt inn på kaffe, eller marsjere forbi huset og til dukkehuset, som alltid er døgnåpent, å hente selv.Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-37501384432268932202008-07-03T15:29:00.004+02:002008-07-03T15:48:56.026+02:00Issa er kommet hjem...Det er nå over ett år siden jeg opprettet facebook-profil, og først nå synes jeg at profilen ser ok ut der inne. Jeg lurer veldig på hvor lang tid det skal gå før jeg har funnet riktig lay-out og riktige farger på denne bloggen. Kanskje aldri. Inntil det kanskje skjer så får det være litt skrikende, samisk inspirerte og tildels merkelig fargekombinasjoner på bloggen min. Så lenge ingen blir sjuke av det skal det gå bra...<br /><br />Jeg hadde store planer for ettermiddagen igår, men ingen av dem ble fullført. Jeg kom meg aldri til byen fordi jeg var så sulten da jeg forlot kontoret. Etter middag tenkte jeg: "NÅ kjører jeg rundt å skyter opp plakater og stikker medlemsgiro i postkasser hos folk" (Og ja, man skyter plakater opp, med farlig stiftemaskin).<br /><br />Mine store planer endte i sofaen hjemme i godt selskap med min lillesøster Issa (Isabell), som er vakt-og sikkerthetsansvarlig for Márkomeannu. Et par fiskekaker og kyllinger ble slengt på bordet og vi diskuterete mange løsninger for årets vaktsystem. Ringestrategien endte med latter og vi slo i fra oss søster humoren og bestemte oss for at IDAG skal vi kjøre te Várdobáiki og gjøre det vi snakket om.<br /><br />Nå sitter vi her. Hun på Bård, økonomimannen til Márkomeannu, sin pc. Den bråker og piper nå inni granskauen. Før vi rakk og komme oss hit, ikke innenfor rimelig tid, har vi vært innom Cato med plakater og brosjyrer som han skal ta med seg til Skiippagurra. Og vi har vært innom årets hovedutstiller, Solfrid, med en brosjyre slik at hun kunne få se seg selv på trykk. Håper hun ble fornøyd, til tross for at vi kom midt i middagslagingstiden.<br /><br />Hva skjedde med byturen min igår? Jo, mamma og pappa skulle til byen idag, og de fikk med seg gul lapp og instrukser i fra meg.<br /><br />Sola skinner. Jyeih, den skinner rett inn på pc skjermen. Jeg har ennå ikke vært på gardin raid.Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8322347368198978131.post-70226647696987999642008-07-02T16:21:00.002+02:002008-07-02T16:21:00.532+02:00Der var det gjort...<span style="font-family:lucida grande;">Endelig var den etterlengtede bloggen på plass. Og fort gjort var det jammen også. Jeg har helt siden den dagen jeg stod på badet i leiligheta mi i Bodø og hørte på radion om en av sveriges politikere som blogget, ønsket meg en egen "festivalleder blogg". Nå er den altså her: festivalleder for Márkomeannu sin blogg. </span><br /><span style="font-family:lucida grande;"></span><br /><span style="font-family:lucida grande;">Hva man kan forvente? Vanskelig å svare på. Men det ligger meg nærmest å svare: alt mulig! For festivalarbeid er alt mulig. Det er ikke noe 8-16 jobb, for når man trur at man kan slå av pc'en venter annet arbeid som ikke kan gjøres på pc'en. </span><br /><span style="font-family:lucida grande;"></span><br /><span style="font-family:lucida grande;">Og nå må jeg stikke til byen å gjøre et personlig oppmøte på Jysk. Jeg har sendt mail og idag har jeg ringt siden kl.10. Klokka er nå 14. Ingen svar, og speil må jeg ha. Julia Planterhaug sine dansere kommer snart, ja noen er allerede kommet, og dansere trenger speil. Skal itillegg hente devilsticks som barna skal få leke med under årets Mánáidmeannu.</span>Beahttp://www.blogger.com/profile/10876459982000703965noreply@blogger.com2