Ei folkevogn

Mandag, ni dager til Márkomeannu starter. En sår hals, som ventet, og en stemme som om jeg skulle ha vært på festival og skrålt ei heil helg. Som en som campet på Riddu campen vil jeg si at det er synd at alle de andre vennene i fra Sápmi ikke dukket opp. Og enda syndere at alle i fra marka ikke kom i år, ikke en gang min faste Riddu-partner: lillesøster Issa.

Som leder for en annen samisk festival vil jeg si at jeg setter meget stor pris på det arbeidet de gjør. Og det er kjempe flott at Riddu nå blir en knutepunkt festival. Gratulerer! Nå kan jeg begynne å mase ennå mer på dem;-)

Vel, fortsatt mandag og jeg sitter tilbakelent i godstolen oppe i stua med pc'en i fanget. Og den varmer opp mine lår, gir grå hår, og yes, litt av en poet i meg, naup. Ikke så lenge siden jeg kom i fra et møte med en av grunneirene til Márkomeannu området. Et etterlengtet møte, som ble tatt "på sparket" da vi møtte han foran et av nabohusene til sekretaritet vårt.

Og når det gjelder sekeretaritet så er det nå låst opp for årets Márkomennu. Partyteltet til grillen er slått opp. Scenedørene står på gløtt og vi har kjøpt oss egen gresstrimmer. Eller zum-zum som jeg kaller det. Så nå kan frivillige komme å zum-zumme så mye de vil. Márkomeannu bilen er på plass og første felles Harstad tur er planlagt. (Makkomeannu, here vi come!) Forresten, heter det kanskje egentlig zum-zum på ordentlig?

I dag da jeg kom meg til Gállogieddi og møtte gjengen hengende over traktorhengeren, dukket det opp flere ting på "Márkomeannus ønskeliste". Den er lang i fra før, så kortfattet ser den slik ut:
1: Å styrke den samiske identiteten.
24: En egen folkevogn, som vi skal tagge og lakkere i Márkomeannus farger. Sameflagg-gardiner og høyttalere. Med den skal vi hive oss på road-trip, hele gjengen, alle sammen, rundt hele Sápmi og skyte opp plakater og gjøre Márkomeannu stunts.