fredag, juli 24, 2009

Rusfri festival i beredskap mot svineinfluensa


Fredag; 5 daga til festivalen starter. Sitter hjemme hos mamma og pappa og oppererer som 1881 for resten av familien. Jeg søker som en gal på nettet etter antall innbygere i ulike kommuner. Harstad hadde rundt 23.000, Narvik rundt 18.000, Evenes kommune rundt 1300, Skånland nesten 3000 og tilslutt Tjeldsund med rundt 1300. Tromsø har over 50.000 og cirka 700-800 muslimer. Det var et liten løft i kunnskapsbasen. Og med nydelige koteletter grillet av pappa himself så kommer kunnskapen til å sildre rundt i kroppen.

Søster Wenche, ja hun er sykepleier, kom med nyttige bidrag til jakten på sprit til en rusfri festival. Vi må bestille snarets mulig og forsøke å bruke samme leverandør som Skånland kommune sin hjemmetjeneste. Sprit må vi ha til den rusfrie festivalen, MEEEEN ikke hvilken som helst sprit, men håndsprit. For på festivalen vår skal ethvert forsøk på inntredener av basselusker fra den truende svineinfluensaen bli stoppet. Alle forsøk på å smitte våre gjester skal møte hard kamp med håndspriten. God gammel nevekamp! Overlever de den, da er det dessverre ikke så mange andre forebyggende tiltak vi kan gjøre, annet enn å avlyse hele festivalen...

Ellers allers, som folket pleier å si, ja så går alt bra. Festivalens praktiske gjøremål-liste begynner å bli kort. Bodene er kommet opp, men ennå uten plast, det kommer på fredag morgen. Kjøkkenvertene har fått sitt kjøkken på plass. Scenen er for øyeblikket arena for kunstnerisk skiltmaling i regi av Susanne. Snart på tide at hun får et laken for arbeidet som kan brukes til ekstrem utfoldelse.

Lillesøster Issa har for øyeblikket blitt den "ærede" bærer av den rødprikkete klatretrøya. Ufrivillig og ufortjent. Men det forklarer hennes våte perler som trippet i fra pannen under møtet i dag. En bekymret storesøster trudde dette var et skummelt varsel om at vaktlistene ikke var under kontroll. Heldigvis var det bare hun som klatret mot toppen i en langsom tour hvor de hvite blodlegemene tilslutt måtte gi tapt. Fansen gråter! Og Arnt må fortsette touren uten Issa ved sin side. Kom igjen Arnt!

"Six feet under" og i morgen håper jeg at jeg får sove litt lengre enn i dag. Enhver trenger søvn i hektiske sommertimer. Og takk værgudene for regnet vi får, da slipper dugnadsarbeiderne og bli så steike svette. Nå er det helg og det skal jeg kanskje tillate meg å merke.

Ingen kommentarer: