torsdag, juli 30, 2009

Kæm e du? Ska du ligge hær?

Tobias på stranda i Russvika, Mybklebostad
hvor Nuoraidmeannu finner sted.



Så var første del av bursdagsgavene til Márkomeannu åpnet. Og ingen andre enn selveste Håvard Larsen var i den pakken. Og jeg må bare si det med det samme; for en fantastisk koselig mann! Han fortalte meg masse om knivene, hvordan de var laget, innskjering av mønster og vi fikk også tid å snakke om bildene hans før selve åpningen. Det er kjempe synd at han ikke kommer til å overvære festivalen. Det hadde nemlig vært veldig staselig.




I år er første året jeg noen gang har hatt tid å delta på volleyballturneringen. Eller tid og tid, det er noe man tar og jeg tok det da. Men telefon tok ikke en en volleyball pause, den ringte ustanselig. Men det betyr bare at alt er som normalt :-) Vi kom til å møte Myrnesguttene i semien, og sjaise det var litt av et jammer på de guttene. Men forstod etterhvert at det var jeg selv som hadde startet krigen her inne på bloggen min. Vi tapte tredje runde med noen usle poeng, men det var så verdt det, så sinnsykt verdt det. Cato danset magedans til oss mens han nynnet og geipet. Og så glad jeg ble. Kunne ikke vært foruten det øyeblikket!




Etter å ha tilbrakt kvelden på sekretariatet, og fått en oversikt over praktiske gjøremål som gjenstår i fra praktisk-og arrangementsteknisk gruppa, er jeg nå vel hjemme. Pappa er på Myklebostad og overnatter sammen med den kjekke instruktøren André; Det er jo Nuoraidmeannu-camp til i morgen. Og mamma hadde lagt seg. Allikevel kunne jeg ikke dy meg å stikke hodet innom rommet for å si hei. Hun bråvåkner da og ut av munnen kommer følgende ord: "Kæm e du?" Vettaskremt rygger jeg noen skritt og hun får summet seg. "Jeg skal ligge her i natt" sier jeg. "Skal du ligge her på pappa si sia?" "Øhhh, nei, på rommet mitt". Jeg trør nedover trappa, møter en logrende Ronja uten vann i skåla, det måtte jo selvfølgelig fikses før jeg banket på døra til svigerbrudern. "Hei, ka du gjør?" Han ser film og spiser potetgull. Jeg får sagt at jeg skal ligge her i natt hvorpå han svarer: "Ska du ligge her? På sofaen dær borte?" Får også denne gangen sagt at jeg gjerne tar mitt eget rom. Hva er det med dem da? Har det skjedd noe med folka hjemme mens jeg har jobbet Márkomeannu? Eller har jeg blitt tynnere og shabbyere etter lange netter slik at jeg ikke lenger er gjenkjenbar?




I morgen er en ny dag, og den starter forsåvidt om seks timer. Da skal 15 barn mellom 7-12 år utover til Myklebostad å buldre. Og blant dem er mitt tantebarn som ble hekta etter den gangen jeg tok han med meg utover dit.






Tobias buldrer høyt. Under står storesøster
og "spotter"

1 kommentar:

Anonym sa...

Folk har jo en tendens te å bli litt "borte" når man kjæm heim fra dugnad. Da koble man helt av, og da meine æ HELT av! :)